Årsplan

Dansehagen åpen barnehage

I en åpen barnehage er det samvær og samspill mellom mennesker det handler om. Derfor har vi kalt vårt satsningsområde for:

Barn og voksne i lek, bevegelse og samspill

Satsningsområdet sier altså noe om det som kommer til å prege virksomheten her i barnehagen. Det handler om hvordan vi kan legge til rette for barnets allsidige utvikling, der vi gjennom en væremåte preget av omsorg og dannelse, gir barnet gode vilkår for lek, kroppslig aktivitet, samspill, læring og danning.

Begrunnelse for valg av satsningsområdet:
Lek er barnets domene. Barn liker å leke. I leken viser barnet glede. Det er interessert og nysgjerrig. Aktiviteten oppleves som lystbetont og barnet gjør den av egen vilje. Det å ville uttrykke seg gjennom lyd og bevegelse er en medfødt lyst og evne som vi alle er født med. Derfor ønsker vi å bygge videre på disse naturlige talentene som barna har. Sang, sangleker, bevegelse til rytmer og musikk har til alle tider vært et viktig språk mellom barn og voksne. Vi merker at det er et språk som mennesker fra alle kulturer forstår. Vi vil gjerne støtte opp om dette musikalske samværet mellom små og store som kommer til barnehagen vår.

Når det gjelder samspill er det i vårt samfunn slik at sosialt ansvar, omsorg, medmenneskelighet og evne til innlevelse og respekt for andre menneskers situasjon, framstår som grunnleggende verdier. Denne kulturen vil vi ta vare på. Denne verdidannelsen hos mennesket, blir til gjennom en livslang prosess. Vi ser det derfor av stor betydning at denne danningen går som en rød tråd gjennom det som skjer i hverdagene. Det handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter, der vi tar ansvar og personlige valg. Vi ønsker å kunne reflektere sammen med barnet over dets handlinger, da det kan hjelpe barnet til å tilegne seg god danning på alle felt i livet.

Jeg ser det som en stor fordel om barna, fra de er ganske små, får med seg en god “startpakke” på veien, en ballast i form av bl.a. positiv sosial trening underveis og helst før de begynner på skolen. Da er de godt forberedt på møtet med ”en stor verden.”

Gjennom lek, bevegelse og samspill vil barna få en ypperlig anledning til, å lære noe om seg selv og andre, dvs. lek og vennskap kan gi positive individuelle og sosiale erfaringer og ferdigheter. Et godt utgangspunkt for å lykkes her er at vi voksne har et nærvær og er bevisste vårt ansvar og kan støtte og veilede barnet gjennom bla. a samtaler, der barnet deltar aktivt. Vi ønsker med andre ord å ta tak i barnets egen handling og tenkning for å få barnet i dialog. I samværet med de eldste barna vil vi forsøke å få det enkelte barn til å få “innsikt i en viten” for at barnet så kan ta ansvar for hvordan det vil bruke den.

Mål for det enkelte barn:
Det vil som regel være ulike små og store mål man har for barnet sitt. Slike individuelle mål/planer kan man samarbeide med personalet om, dersom man ønsker. Det er likevel mulig å ha et felles mål for hvert av barna:

Barnet leker og trives sammen med andre barn og voksne!

(Jeg skriver målet i presens for bedre å kunne se, hvordan barnet er, når målet er nådd.)

Jeg synes det ligger mye i dette målet. Trivsel og glede, mellommenneskelige forhold, kunnskaper, ferdigheter, holdninger og opplevelser er gjemt her.

For å nå et slikt omfattende mål, er jeg kommet fram til to prosessmål for det pedagogiske arbeidet.

Disse prosessmålene har jeg delt opp i kunnskapsmål, ferdighetsmål, holdningsmål og opplevelsesmål.

Med kunnskapsmål mener jeg at barnet skal vite noe, ha kjennskap til noe, ha innsikt i noe.

Med ferdighetsmål mener jeg at barnet skal kunne mestre noe, få trening i noe, lære å bruke redskaper.

Med holdningsmål mener jeg at barnet skal få en positiv holdning til noe, utvikle respekt for, se verdien i noe, føle et fellesskap.

Med opplevelsesmål mener jeg at barnet skal erfare ulike følelser alt etter hva det selv og andre opplever.

Innholdet innenfor disse målene blir de tegn, vi skal finne/se eksistere hos barnet. Innholdet blir dessuten også ledetrådene i vårt pedagogiske arbeid, altså retningsgivende for måten vi er på overfor barnet/barna.

1. PROSESSMÅL:

Barnet føler seg så trygg på omgivelsene at det viser interesse, er nysgjerrig og aktivt:
Tegn vi kan finne hos barnet:
(Her må man selvsagt ha i tankene at dette kun er noen eksempler som vi kan finne. Vi kommer sikkert til å finne flere også. Imidlertid må man også ta i betraktning barnets alder og at utviklingen skjer gradvis over tid.)

Kunnskapsmål; Barnet vet at det får lov til å bevege seg rundt omkring, leke og snakke med andre barn og voksne. Barnet har innsikt i temaet vi holder på med og vil gjerne delta.

Barnet vet at det må gjøre noe selv for at lek kan starte og for å opprettholde vennskap og kontakt med andre.
Barnet vet hva som er lek og ikke lek.(Signaler på en leks begynnelse og slutt) Kan etter hvert  skille mellom ”på liksom” og virkelighet.

”Jeg er meg, og det får jeg lov til å være. Jeg forstår noe om at også andre er og vil og kan. Jeg har kjennskap til at jeg også må la andre få slippe til.”

Ferdighetsmål; Barnet beveger seg til musikk og rytme. Barnet tar i bruk ulike sorter lekemateriell, både på eget og andres initiativ. Barnet tar etter hvert på seg en rolle, de eldste barna har ideer og legger en plan.

Barnet prøver ut ulike aktiviteter og formingsmaterialer og erfarer etter hvert at det går an å fremskape ting ut fra sin egen fantasi og med sitt språk. Barnet bearbeider opplevelser og lærer.

Barnet tar i bruk kroppen og sansene og våger seg på nye oppdagelser og merker, blir bevisst på, at det mestrer bevegelsene sine mer og mer. Barnet bruker også leker/utstyr på sin måte og setter det på plass etter bruk.

Holdningsmål;  Barnet liker å bevege seg, og leke med ulike saker, både alene og sammen med andre. Ser på det å utforske, sanse, ta i bruk, forme, skape noe, gjøre noe d.v.s. lære noe med en positiv holdning; med mulighet til deltakelse hvis det er ønskelig. Barnet har et positivt selvbilde; ”jeg kan!”

Opplevelsesmål; Barnet opplever glede ved bevegelse og aktivitet. Barnet ser ut til å ha en følelse av å lykkes. Barnet har mot til å prøve nye utfordringer. Barnet opplever like og ulike følelser hos seg selv og andre; glede, ro, slappe av, spøke, le og ha det moro, medfølelse, sinne, lei seg, undre seg, forventninger. Barnet opplever at ulike reaksjoner er avhengige av ulike personer og ulike omstendigheter. Barnet ser etter hvert at ulike reaksjoner har forbindelse med det som skjer rundt barnet.

Barnet oppnår tilfredsstillelse og glede, ser ut til å ha god selvfølelse når det mestrer bevegelsene sine og når det deltar i samtaler, aktiviteter og felles opplevelser.

Mål for oss voksne: Vi voksne vet noe om lek og aktivitet. Vi er bevisst på lekens betydning for barnets opplevelse av glede og dens betydning for vennskap. Ved å stimulere barna til å bruke sansene i kroppslige bevegelser, er vi med på å styrke barnets utviklingsmuligheter på områder som gjelder språk, tenkning, sosialt, fysisk og psykisk.
Vi voksne lærer oss litt etter litt om metoder som fremmer et godt lekemiljø og holdninger som skaper hyggelig samvær. Vi voksne er motiverende og inspirerende overfor hverandre.

2.      PROSESSMÅL:

Barnet kommuniserer med  andre barn og voksne:
Tegn vi kan finne hos barnet:
Kunnskapsmål; Barnet vet noe om hvordan det skal oppføre seg sammen med andre barn og voksne. Barnet skiller etter hvert mellom riktig og galt, rettferdig og urettferdig.

Barnet bruker sitt språk, sin måte å gjøre seg forstått på, og kan både sende og ta imot budskap, ved hjelp av en eller flere språkfunksjoner, alt etter barnets utviklingsstadie.

Ferdighetsmål; Barnet bruker forskjellige metoder for å takle ulike situasjoner det kommer opp i. Tar i bruk metoder som  har med enighet, turveksling og gjensidighet å gjøre:

Barna er enige om at de leker. Barnet venter på tur, deler med andre, hjelper andre, og veksler på å komme med forslag til videre lek ved å lytte, jenke seg og innordne seg etter hverandre.

Holdningsmål; Barnet har en vennlig måte å møte andre mennesker på. ” Hei , hvem er du for en jeg kan bli bedre kjent med?”

Barnet viser omsorg overfor andre selv om de ser annerledes ut enn det selv.

Opplevelsesmål; Barnet opplever mange forskjellige følelser ut fra det som skjer rundt det og erfarer at også andre gjør det. Barnet kjenner mestringsglede gjennom å gjøre noe sammen med andre og gjennom å snakke sammen med andre mennesker. Barnet har glede av å høre til i en gruppe, og kan samarbeide.

Mål for oss voksne: Hver og en forsøker, på sin måte, å skape et positivt og vennlig miljø i møte med andre mennesker. Vi voksne er bevisst hvordan barnet utvikler seg individuelt og sosialt. Vi er da klar over den betydningen vår egen rolle spiller i møte med barn og voksne. Barna etteraper voksne mennesker de er sammen med, og vi er derfor gode rollemodeller for barna. Vi våger å bruke oss selv på en helhjertet måte!
Ved å delta i barnets opplevelser og erfaringer, observere deres sansing og kroppslige bevegelse, (se, høre, lukte, smake, røre, gjøre) er vi også med på å utdype vår egen forståelse av barnets behov.

Innhold og arbeidsmetoder:
Lek, bevegelse og sosialt samspill

Barn og voksne i lek, bevegelse og samspill vil være den såkalte gjennomgående innholds og arbeidsmetoden som vi tar med oss hele året.

Vi kommer da til å bruke kroppslig aktivitet som et av hovedvirkemidlene for dette arbeidet. Vi vet at barn modnes og utvikles gjennom erfaringer de gjør seg når de bruker kroppen gjennom bevegelser og sansing. Sansingen skjer gjennom syn, hørsel, lukt, smak, følesans og muskel/stillingssans. Gjennom allsidig bevegelse og multisensorisk stimulans lærer barnet stadig mer om seg selv i forhold til rom, retning, tid og egen styrke, og kan bli fleksibel i måte å løse oppgaver på. Dette gir barnet gode forutsetninger for å delta i lek sammen med andre barn, noe som igjen betyr mye for barnets selvtillit og sosiale ferdigheter. En god utvikling for det enkelte barn skjer jo gjerne i samhandling med andre barn, og ved voksne som gir omsorg i samværet, omsorg i oppdragelsen, omsorg i undervisningen, ved å la barnet delta aktivt.

I tillegg til kroppslig aktivitet vil vi også ta i bruk lyd/musikk som ett av virkemidlene for å sette i gang bevegelse. Vi vet at alle mennesker har en medfødt lyst og evne til å uttrykke seg i lyd og bevegelse. Vi vil derfor bygge videre på disse naturlige talentene som barnet har. Dette såkalte, musiske i mennesket, er viktig materiale i utviklingen av kommunikasjonsferdigheter, rytmesans, kroppsopplevelse, gode bevegelsesmønstre og i oppbyggingen av vår selvfølelse. Dersom barnet blir stimulert på en god måte av miljøet rundt, gjennom det å synge, fortelle og leke med rim og regler, og gjennom det å bevege seg/danse til musikk, har vi voksne kontaktpersoner en unik måte å få en nær relasjon og et samspill med barnet.

Så langt vi kan, så vil vi fokusere på ulike temaer som vi blir naturlig opptatt av. Her har vi anledning til å trekke inn de syv fagområdene barnehagen, ifølge rammeplanen, har som styringsinstrument.

Når det gjelder fem- og seksåringer vil vi presentere “Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole/SFO.” På den måten kan vi i første omgang få til et samarbeid med foreldrene, dersom de ønsker, om hva det enkelte barn kan trenge, for at det skal være progresjon i læringskurven på områder som -kommunikasjon, -språk og tekst – antall, rom og form – sosial kompetanse – og motoriske ferdigheter.

De ulike temaene vi vil ha med, har til hensikt å gi barna gledesopplevelser og utviklingsmuligheter på flere områder:

 

Kommunikasjon, språk og tekst;

Stikkord her er bruk og utvikling av muntlig og skriftlig språk og alt som formidles mellom mennesker uten ord, (tegn, bevegelser, mimikk, innlevelse) der man veksler mellom å motta og tolke et budskap og svare, sende ut et budskap.

Innenfor dette området vil vi her i Dansehagen:
Legge vekt på å bruke språket og språklyder, rytme og tegn, aktivt i ; lek, dramalek, spill, sang, danselek, muntlig fortelling, monologer, høytlesing, rim og regler.

Se betydingen av å snakke sammen med barnet her og nå om det man gjør, ser, hører, tenker, føler. Også språkstimulering der barnet f.eks gjenopplever og dermed bearbeider ulike episoder vil bl.a være med på muligheten til å utvide ordforrådet, øke uttrykksevnen, erverve sosiale ferdigheter og utvikle begrepsforståelsen.

 

Kropp, bevegelse og helse;

Stikkord her er kroppslige aktiviteter og god helse. Å være aktiv er nødvendig for en hensiktsmessig kroppsvekst, og utvikling av skjelett, muskelstyrke, leddstabilitet og holdning. Fysisk aktivitet har også positiv innvirkning på blodforsyningen til vitale organ. Allsidig bevegelseserfaring tidlig i livet kan være med på å danne grunnlaget for lyst til å drive med idrett og fysisk aktivitet i voksen alder. Menneskets fysiske form synes også å ha en indirekte innvirkning på forhold som trivsel og evne til å mestre psykiske belastninger og stress.

Innenfor dette området vil vi her i Dansehagen:
Legge til rette for at barna kan få bruke kroppen sin på ulike måter; rulle på gymnastikkmatter, krype gjennom tunneler, hoppe, klatre, balansere, danse, hinderløype m.m.

Se verdien i at barna gjennom slike kroppslige aktiviteter skaffer seg ferdigheter og får erfaringer både motorisk og sosialt.

Legge merke til at den kroppslige mestringen gir barnet en god selvoppfatning. ”Jeg kan!”

Legge til rette for at barnet ”oppdager både seg selv og andre”; hvem er vi, hvordan ser vi ut, sansene våre, likheter/ulikheter, hva kan vi?

Legge til rette for en fin balanse mellom aktivitet og ro/hvile.

Bidra til at barnet tilegner seg gode vaner ndg. kost, måltider, stell og hygiene.

 

Kunst, kultur og kreativitet;

Stikkord her er musikk/sang, bevegelse/dans, drama, bilder, språk, litteratur, film, og kunsthåndtverk.

Innenfor dette området vil vi her i Dansehagen:

Legge til rette for at barna får kulturelle opplevelser der de sanser, oppdager og opplever.

Sørge for at barna bearbeider opplevelsene gjennom ulike estetiske uttrykksformer så som:

Sangsamlinger

Lytte til ulike typer musikk

Å delta i danseaktiviteter.

Få bruke sine egne kroppslige bevegelser.

Å ta i bruk enkle former for drama

Ha tilgang til litteratur og bilder.

Ta i bruk ulike formings-aktiviteter og teknikker; tegne, klippe, lime, male, modellere.

Bruke tid på selve formingsprosessen, da den ofte er mer meningsfull for barnet enn selve produktet.

Ta vare på barnas og foreldrenes produkter og gjøre dem oppmerksomme på at de skaper sin egen nydelige kunst!
Dette kan muligens bidra til enda mer kreativitet og samtidig være et av virkemidlene til samhørighet og fellesskap!?

 

Natur, miljø og teknikk;

Stikkord her er forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen.  Det handler også om forholdet mellom mennesker og tekniske hjelpemidler og utstyr.

Innenfor dette området vil vi her i Dansehagen:

La barna få kjennskap til ulike planter/trær/blomster, dyr, fugler, insekter, årstider og vær.

La barna få et lite innblikk i naturens kretsløp og næringskjeder.

La barna få innsikt i produksjon av matvarer, og delta i enkle former for matlaging.

La barna få opplevelser i forhold til teknisk utstyr.

 

Etikk, religion og filosofi;

Stikkord her er samspill med mennesker og nærmiljø, overføring av verdier og normer, kulturformidling gjennom arbeid med tradisjoner og merkedager. I vårt flerkulturelle samfunn respekterer vi det mangfoldet som er representert i barnehagen.

Innenfor dette området vil vi her i Dansehagen;

Legge vekt på, som tidligere nevnt, å lære barna enkle sosiale spilleregler/samfunnets grunnleggende normer og verdier: ta hensyn, hjelpe hverandre, dele, vente på tur, kompromisse, rydde, takke, vise omsorg overfor hverandre, ta del i hverandres opplevelser; latter, glede, spøk og moro, vise omtanke, trøste.

Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler.

Markere høytider, tradisjoner og merkedager.

 

Nærmiljø og samfunn;

Stikkord her er deltakelse i et demokratisk samfunn. Kunnskap om lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.

Innenfor dette området vil vi her i Dansehagen;

Arbeide for at barna kjenner trygghet og får tillit til de nye menneskene de treffer og til det som skjer i barnehagen.

Stimulere til at barna får tro på seg selv, til egen deltakelse, og også etter hvert selv kan ta initiativ til aktiviteter og påvirke fellesskapet.

Legge til rette for rollelek (dvs. lek hvor barna tildeler hverandre forskjellige roller; f.eks familiemedlemmer, ulike yrker….

 

Antall, rom og form;

Stikkord her er tall, telling, utforsking av rom og form.

Innenfor dette området vil vi her i Dansehagen;

-Være sammen med barna om å utforske og leke med ulike former og mønstre.

-Gjennom lekbetonte aktiviteter, samtaler og hverdagsrutiner trekke inn begreper som likheter/forskjeller, sortering, antall, størrelser, tallbegreper og tallsymboler.

-Være bevisste på, i samværet med barna, å bruke språket som redskap for logisk tenkning.

-Ha tilgjengelig ulike typer spill, tellemateriale, klosser, måleredskaper, formingsmateriell og teknologi.

 

Hva slags rekkefølge, vektlegging og vinkling vi har tenkt når det gjelder innhold (ressursinnsats) og arbeidsmåter (strategier) vil vi informere mer om i månedsplanene.

På hvilke måter og i hvilken grad barna vil få presentert og bli kjent med stoff fra disse fagområdene, vil selvsagt være avhengig av barnas alder og hvor lenge og ofte de benytter seg av barnehagen.

Dersom det er ønskelig kan barnets omsorgsperson ha anledning til å samarbeide med personalet om individuell støtte og oppfølging av sitt barn på ett eller flere utviklingsområder.

 

Arbeidsmetoder for oss voksne:

Jeg ser det som viktig at vi voksne er ”tilstede” i ulike her og nå situasjoner, at vi har et nærvær til barna, at vi hører og ser hva som foregår slik at vi kan gripe inn på en naturlig måte hvis det er nødvendig eller ønskelig fra barnas side.

Vi forsøker å skape et lekevennlig miljø for alle; møter barna med en anerkjennende innstilling:
Det gjør vi ved å glede oss over det de vil meddele oss, ved å skryte av barna når de klarer noe, og når de er greie mot andre. Det gjør vi ved innlevelse, ved å vise medfølelse, ved å lytte med oppriktig interesse. På den måten formidler vi kjærlighet, vennskap og positive holdninger til dem vi møter. Barna får tillit til oss, til omgivelsene, hvilket gjør dem i stand til å våge å ta initiativ. Vi blir dessuten gode modeller for barna, modeller de etteraper.

Vi må imidlertid også sette klare grenser for hva barna kan gjøre mot hverandre. Vi må si ifra til barnet at det ikke er lov til for eksempel å slå på andre. Når vi stopper barnet på denne måten, er det også en fordel å samtidig fokusere på det andre barnets ubehag, og at det er lei seg fordi det har vondt et sted.( Empati; innlevelse i andre menneskers følelser.) Deretter er det mulig å komme fram til kompromiss-løsning på en eventuell konflikt. (Prososiale holdninger og handlinger); f. eks dele med andre

Vi gleder oss sammen med barna i latter, spøk og moro. Lager rimevers og tøysevers!

Vi tar del i leken hvis det er hensiktsmessig og/eller ønskelig. Da har vi også anledning til å vise at det å ta hensyn ,ved å ta tur hver sin gang, ( Selvkontroll; et øyeblikks stopp, planlegge sin atferd), gjør at leken varer og vennene er der fremdeles.

Vi må også noen ganger hjelpe barnet til å ta initiativ. (Selvhevdelse; la barnet få komme med sine spørsmål, sine forslag i samtale og lek, som allerede er, eller skal i gang.)

 

Evalueringsmåte

Vi evaluerer fortløpende hver dag. På den måten kan vi justere underveis. I tillegg vil vi finne ut, spørre brukerne og oss selv, om resultatmålene som vi setter opp er i samsvar med våre opplevelser av dem.

Stavanger 7.juli 2011
Mariann Eltervaag
Daglig leder Dansehagen Åpen Barnehage